Glasstyper
Energispareglass (standard)
Vinduene fra H-vinduet leveres med moderne glass med isolasjonsgass og energibelegg. Glassene isolerer mye bedre enn glass i gamle vinduer, og gir en gevinst i energiforbruket. Vinduene gir et godt inneklima, gir et lavt energiforbruk og ingen negativ påvirkning på miljøet. Det kan velges mellom flere typer energispareglass, etter bruksområde og egne ønsker.
Energispareglass benyttes i alle typer bygg, og består av to- eller trelags glass. Energispareglass er et glass som er belagt med et tynt sjikt av metall eller metalloksyd. To eller tre lag glass ligger i en forseglet pakke med avstandslister og gass (vanligvis argon) mellom. Forskjellige typer metallbelegg, avstandslister og gasstyper gir forskjellig grad av isolerende effekt på vinduet. Så lenge temperaturen er lavere utendørs enn innendørs, får du en vandring av varme innenfra og ut, bl.a. gjennom vinduene. Dette fortsetter til temperaturforskjellen er utjevnet, og tiden det tar avhenger av glassets isolerende evne, U-verdien. En lav U-verdi betyr lavt varmetap og god energiøkonomi.
Lys- og varmeregulerende glass
Lys- og varmeregulerende glass demper varmen og/ eller sollyset. Det er mulig å levere H-vinduet med glass som stopper 75 % av solvarmen. Solglasset gir alltid full utsikt, og krever ikke annet vedlikehold enn glasset selv. Glasset har behagelige fargetoner, mange av dem omtrent som et vanlig glass. Ved å bruke solglass med UV-filter fjernes minst 98 % av UV-strålene – dette har stor betydning for inventaret og for planter i vinduskarmen. Det finnes flere typer solbeskyttelsesglass som kan brukes i isolerglass. Hvilket du bør velge, kommer an på krav og bruksområder. Vi anbefaler å bruke solglass i fasader vendt mot sør og vest.
Kontakt oss for tilbud
Støydempende glass
Det er ingen grunn til at innemiljøet skal bli ødelagt av støyplager. Støy fra trafikk og industri kan reduseres betraktelig ved bruk av støydempende glass. Det er flere måter å konstruere et godt, lydreduserende glass på. Økt tykkelse, laminering, flerglass - konstruksjoner og asymmetrisk oppbygning er noen eksempler. I dag er det vanligst å bruke et laminert glass med en spesielt lydreduserende folie. Støydempende glass brukes i vinduer og dører til beskyttelse mot støy fra jernbane, veier, fly og bytrafikk. Det kan også brukes i skillevegger for å hindre avlytting, eller dempe støy fra oppholdsrom/ korridorer. Siden støydempende glass med folie er personsikkert, egner det seg godt til bruk i skolekorridorer, mellom klasserom og i kontorlandskap. Sortimentet omfatter et stort antall støydempende glass, og det er viktig å vite hvilken type lyd som skal stenges ute.
Selvrensende glass
Holder seg rent lenger enn vanlig glass, og vil revolusjonere måten å vaske vinduer på. Glasset lar faktisk naturen selv vaske vinduene ved å bruke UV-stråler og regn til å fjerne skitt og smuss fra glassets ytterside. Glasset er spesielt anvendelig i områder hvor det er mye luftforurensing, som i byer, industriområder, ved flyplasser og lignende.
Selvrensende glass ser ut som vanlig glass, og har den fordelen at det blir lettere å se ut gjennom glasset når det regner. Regnet skyller glassene rene.
Vaskeeffekten avhenger av tildekningen, desto mer åpent foran vinduet, desto mer selvvaskende blir glasset. Belegget er integrert i glasset og har samme livslengde som glasset. De mekaniske, termiske og akustiske egenskapene er de samme som for vanlig glass. Fordelen med dette glasset er at det holder seg rent lengre og trenger derfor ikke pusses like ofte. Det er lettere å rengjøre glasset, og kostnadene på vinduspuss minker. Redusert bruk av rengjøringsmidler må sies å være en miljøfordel.
Sikkerhetsglass
Det finnes et variert tilbud i markedet av sikkerhetsglass, som gir personsikkerhet, og sikringsglass som sikrer verdier. Nesten alle isolerglass med sikkerhets- og sikringsglass kan også oppfylle funksjoner som energisparing, solavskjerming og lydisolering. De fleste typer sikkerhetsglass består av herdet og/ eller laminert glass i ulike kombinasjoner og tykkelser. Ved knusing vil et herdet glass oppføre seg som sideruten på en bil, mens et laminert glass oppfører seg som frontruten.
Sikkerhetsglass lages til en rekke bruksområder - fra beskyttelse mot personskader ved sammenstøt med vinduet, til beskyttelse mot hærverk, innbrudd, skudd og eksplosjoner. Herdet glass er en type sikkerhetsglass med meget høy bruddstyrke og sikrer mot tunge støt, f.eks. personer som faller inn i en rute. Herdet glass er ikke hardere enn vanlig floatglass og kan derfor utsettes for riper. Herdet glass skal alltid bestilles i ferdige mål, da det ikke kan skjæres, bores eller på annen måte bearbeides etter herding. Når herdet glass knuses er splintene små og uten farlige kanter. Herdet glass kan også lamineres. Laminert glass er flere lag av glass med mellomlag av folielaminat i en sandwich-konstruksjon. Lamineringen er usynlig ved gjennomsyn. Laminert glass, fremstilt av 3 mm glass pluss folie pluss 3 mm glass, og har således kun en bruddstyrke som 3 mm glass. Når en laminert rute knuses henger glassbitene igjen i laminatet og blir dermed hengende i ruten. Derfor er det viktig at det innvendige glasset i isolerruter anvendt i tak og overlys er laminert glass. Glassets lyddempende egenskaper økes ved laminering.
Brannglass
Glasset i et vanlig vindu isolerer ikke mot strålingsvarme, og det tåler ikke den høye temperaturen som er i en brann. Glasset vil sprekke og falle ut. Dette vil føre til at brannen får tilført oksygenrik luft og brannutviklingen vil skje raskere. Når et brannvindu blir utsatt for varme, vil glasset reagere og “koke” slik at det isolerer mot den intense strålingsvarmen og flammene.
Dekorglass
Med dekorglass kan du både skjule og vise fram. Dekorglass gjør at du hentyder mer enn du viser hva som er på den andre siden. Dekorglass er anvendelig i mange sammenhenger. I de fleste tilfeller brukes dekorglass i baderom og dører, mens det i offentlige bygg og i kontorlandskaper også brukes som skillevegger, eller kun som dekor. Mer eller mindre diffuse glasstyper som slipper gjennom lys, men hindrer innsyn/gjennomsyn finnes i mange farger og mønstre. Flere typer dekorglass kan herdes og lamineres og dermed inngå i sikkerhetsglass.
Ornamentglass
Kan deles i to familier, de med klassiske mønstre og de med strammere, moderne mønstre. I tillegg finnes det en serie ornamentglass som tilfører estetiske verdier gjennom sitt mønster. De har et stort lysinnfall, men hindrer innsyn.
Farget glass
Gjennomfarget glass er glass som farges ved fremstillingen. Glasset er gjennomsiktig som en farget væske. Emaljert glass er glass der emaljefargen brennes inn i forbindelse med herdingen. Laminert glass med farget folie mellom glasslagene gir helt gjennomsiktige glass. Lakkert glass kan bearbeides, men ikke herdes.
Frostet glass
Etset glass slipper gjennom dagslyset, men hindrer innsyn. Etset glass erstatter tidligere teknikk med sandblåst glass.
Silketrykte glass
Dette er et glass som på den ene siden er belagt med en eller flere farger i valgfritt mønster ved hjelp av silketrykk, og som deretter er herdet.
Glass med bilde
Et laminert glass med valgfritt bilde trykt på mellomliggende folie. Et vanlig bruksområde er i skillevegger, og dette glasset er personsikkert. Gjennomsiktig og bilde i kombinasjon.
Bruken av forskjellige funksjonsglass, spesielt sol og selvrensende glass kan utvendig gi litt forskjell i refleksjonen. Man skal være observant på dette for vinduer som står i samme etasje/fasade. Innvendig vil ikke forskjeller i refleksjon synes. Selvrensende glass vil i fasaden ha en blålig/lilla farge i refleksjonen som er godt synlig.
Problemer som kan oppstå med glass
Utvending dugg / Kondens på vinduer
I de senere årene er det kommet stadig bedre varmeisolerende vinduer på markedet. Forbedringen skyldes hovedsakelig bedre glassruter. Med den økte interessen rundt bygg med lavenergi- og passivhusstandard øker også bruken av godt isolerte vinduer. Gode vinduer med lav u-verdi slipper gjennom mindre varme. Da blir glasset varmere på innsiden og kaldere på utsiden. Inne blir det da mindre kaldras og mindre kondens på den innvendige siden. På utsiden av vinduene vil det oftere bli kondens. Dette skjer særlig på sen høst eller tidlig vinter på kalde og klare netter med høy luftfuktigheten. Da vil utstrålingen fra vinduene mot den klare og kalde nattehimmelen bli så stor at temperaturen på vinduets ytterside når duggpunktet. Slike klimatiske forhold opptrer oftest på senhøsten eller tidlig på vinteren.
Det er også en rekke andre forhold som vil påvirke hyppigheten av utvendig kondens:
• Lav romtemperatur
• Lite vind
• Avskjerming fra bygninger, vegetasjon osv reduserer hyppigheten for utvendig kondens.
Ved bruk av ripefast lavemisjonsbelegg (selvrensende belegg) på den utvendige overflaten vil utstrålingen reduseres betydelig. I følge leverandører av glass med såkalte selvrensende belegg, vil utvendig kondens på slike glass opptre som en gjennomsiktig vannfilm i stedet for det mer siktreduserende dråpesjiktet som kan dannes på vanlige glassoverflater. I tillegg vil også kondensen tørke bort raskere på glass med selvrensende belegg. Den solstrålingen som treffer vinduet om morgenen vil være avgjørende for hvor fort kondensvannet, eller iskrystallene dersom det er minusgrader, tørker bort. Kondensen vil derfor vare lengre på nordvendte vinduer enn sørvendte dersom de andre faktorene nevnt over ellers er like.
Innvendig dugg / Ising i bunn
Innvendig dugg, randsonekondens, på isolerruter har to årsaker; fuktigheten i rommet og temperaturen på glasset. Luftfuktigheten inne bør, i kalde perioder, ikke overstige 30 %. Utlufting er beste løsning. Nybygg har en tendens til å ha høy byggfuktighet første året. Boliger med balansert ventilasjon har mindre problem. Dersom man ikke har varmeelement under vinduet øker risikoen for dugg betraktelig. Gulvvarme er en dårlig løsning når det gjelder kaldras (trekk) og kondens. Moderne glassruter som har gassfylling har en høyere gjennomsnittstemperatur på glassflaten, men kaldere enn luftfylte glassruter i nedre kant (sammenlignet: ved stillestående luft er det kaldest i dalbunnen). Gassen reduserer bevegelsen mellom glassene (konveksjon), derfor synker kald gass mot bunnen av glassruten og blir stående der. Trelags glassruter er langt på vei løsningen på dette problemet. Innvendig kondens og dugg vil svært sjeldent oppstå ved bruk av trelags glass. I tillegg vil kaldraset, den kalde trekken fra glasset, så godt som forsvinne, og U-verdien vil bli betraktelig bedre. En annen løsning som brukes på 2-lags glass er såkalt “varmkant”. Stål/aluminium profilen mellom glassene erstattes med et isolerende materiale. Også vind gir sterk nedkjøling av ytterste glass som igjen kan gi kondens.
www.glassportal.no
Termisk sprekk
Glassets evne til å tåle temperaturforskjeller er begrenset. Når temperaturforskjellen mellom glassets randsone og midtsone overskrider en viss grense er det fare for termisk brudd. Sprekken bukter seg da sirlig fra glassets kant mot midten av glassruten. Folie klebet på glassruter er en av de store synderne når det gjelder termisk brudd. Men også energiglass i vinduskonstruksjoner med aluminium på yttersiden rammes erfaringsmessig hyppigere. Visse glasstyper, inklusive energiglass, absorberer mer varme enn vanlig glass. I tillegg blir varmen i større grad ledet bort fra randsonen hvis ramme- og karmkonstruksjonen isolerer dårlig. Dermed kan det lettere bli for stor temperaturforskjell mellom rand- og midtsone. I Norge er glasset mest utsatt på sørvendt fasade, pga nedkjøling om natten og rask varmepåvirkning om morgenen. Ved slagskygger og med folie er syd og vest mest utsatt. Hvis ramme og karm har god varmeledingsevne, og hvis isoleringen mellom karm og vegg samtidig er dårlig, ledes varmen bort fra glassets randsone. Slagskygger som strekker seg mer enn 10 cm inn over glasset fører til temperaturforskjeller mellom glassets rand- og midtsone. Persienner eller tette gardiner plassert på innsiden av glassruten, eller innbygd mellom glasslagene i glassruten, kaster en del av solstrålingen tilbake, slik at glasset blir oppvarmet. Områdene med folie og klistermerker har høyere temperatur enn resten av glasset, fordi de foliebelagte områdene absorberer mer solvarme. Klistermerker og folier kan derfor bidra til generelt høyere glasstemperatur eller uensartet oppvarming av glasset. Varmen ledes ikke bort ved stillestående luft. Stillestående luft opptrer f.eks. ved uhensiktsmessig anvendelse av solavskjermende utstyr. Når lyskaster står for nært glass, er spesielt tykt glass utsatt. Det gjelder også laminert glass.
Vær obs for glass i gulv / trapp og bordplater hvor spotlights kan tenkes brukt. Varmeovner som brukes til å fjerne kaldras fra høye glassvegger og glasstak må plasseres med fornuft. Varmeovner som avgir strålevarme må normalt ha minst 30 cm avstand fra glasset. Varme elementer som ikke avgir stråling mot glasset kan normalt plasseres i 15 cm avstand. For alle varme elementer som skal fjerne kaldras, skal det ikke brukes ovner med høy effekt, men kontinuerlig varme. Hvis risikofaktorene ikke kan unngås, kan det brukes varmeforsterket eller herdet glass. Plasseres glassruten på et sted med risiko for termisk brudd kan polering av glasskantene være en fordel. Det er ofte vanskelig å gi en nøyaktig årsak til glassbrudd. Men når det gjelder termisk brudd, er det lett å stille den rette diagnose. Bruddlinjene er få, buktende og rene. De går alltid ut fra glasskanten i en rett vinkel med glasskant og glassoverflate.
Forbrukerkjøpsloven vil ikke kunne gi grunnlag for reklamasjoner etter termisk brudd. Det er en lang rekke årsaker til at risikoen for termisk brudd øker, og det er som regel en overraskelse for forbrukeren når han får vite at de pappesker eller oppslagstavler han uvitende har stilt opp foran glassrutene er årsaken til at glasset sprakk. Prosjekter blir noen ganger utviklet uten tilstrekkelig hensyn til faren for termisk brudd. Konstruksjoner skal utformes slik at man unngår slagskygger på deler av glasset.
Utvendig solavskjerming som markiser har mange fordeler, men de skal monteres med omtanke. Gode råd ved anvendelse av solskjerming: Persienner, rullegardiner og tette gardiner bør være lyse. Lukk aldri persiennene helt tett, så de virker som en skjerm. Det skal være minst 5 cm mellom ruten og persienne/(rulle)gardin. Sørg for at ruten ikke blir oppvarmet uregelmessig ved at det blir slagskygger over en del av ruten.
www.glassportal.no
Defleksjon og trykkbrudd i isolerruter
Luftmellomrommet som skiller glassene fra hverandre i en isolerrute er hermetisk forseglet. Varierende lufttrykk og temperatur utenfor samt høyde over havet vil kunne innvirke på isolerrutens inn – eller utbøying. Dette kan gi utslag allerede fra 600 moh.
For store forskjeller i lufttrykk utenfor isolerruten og i dens luftmellomrom kan forårsake lekkasje i kantforsegling eller at glasset sprekker. Uten at glassprodusent er gjort oppmerksom ved bestilling om at isolerruten skal monteres høyere enn 1000 m.o.h. vil slike skader ikke være gjenstand for erstatning. Små ruter er mest utsatt.
www.glassportal.no
For vinduer som skal monteres på høyde over 800 m.o.h. kan vi levere glasset «trykkjustert». Vi må da få beskjed om dette ved bestilling.
Diverse skader
Lut og alkalier:
Lut i små mengder vil reagere på glassoverflaten og danne en natriumoksyd løsning, som stadig forsterker seg. Dette fordi når PH-verdien blir høyere enn 8,5 anløper glasset. Lut og sterkt alkalisk vaskemiddel på glass må skylles bort, for eksempel med skyllemiddel som brukes i oppvaskmaskinen, sitronsyre eller eddik utblandet i vann. Det kan også brukes rensemiddel til keramisk komfyrtopp.
Syre:
Flussyre angriper glass og brukes til etsing av glasset. Annen syre påvirker ikke glass.
Metallrester:
Hardbelagt energiglass er så hardt og ruglete på overflaten at det kan oppstå riper ved kontakt med metall. For eksempel ved kitting. Det som skjer er at metallrester (fra for eksempel en kittekniv) vil sitte igjen på glasset. Slike riper skader ikke belegget og kan fjernes med syre, som ikke skader. Rester av aluminium fjernes med kongevann, som er en blanding av salpetersyre og svovelsyre.
Sement/Kalkstriper:
Sement eller kalkvann som renner over glass vil sette merker som minner om anløpning. Alkalier som kalk og sement reagerer med glass kjemisk. En lett reaksjon kan poleres bort med ceriumoksid eller poleringsmiddel for keramiske komfyrtopper som Sidol eller Brillo.
Sprut fra sveising / vinkelsliper:
Sprut fra sveising eller sprut fra kutting med vinkelsliper sender glødende partikler mot glasset. Disse partiklene smelter seg inn i glassoverflaten. Stål- / steinpartikler kan pirkes ut av glassoverflaten, men de vil etterlate et hull som vil være synlig. Dette kan IKKE poleres bort.
Sandpapir:
Vi ser ofte at man riper glasset med sandpapir når man skal pusse karm eller ramme helt inn mot glasset. Slike riper kan IKKE fjernes. De må unngås for eksempel ved bruk av maskeringstape.
Brewster striper:
Brewster striper er et interferensfenomen som skyldes at de to glassflatene er nær absolutte plan - parallelle. Stripene sees som en regnbue, spesielt i sollys. Ihht. Norsk Standard er dette IKKE kvalitetsfeil, de er derfor unntatt også i Glassbransjeforbundets kvalitetsnormer.
Newtons ringer:
Newtons ringer er merker på glasset som følge av at glassflatene har berørt hverandre på midten. Newtons ringer kan sees som regnbuefargede ringer rundt området som har berørt hverandre. Dette godtas som reklamasjonsgrunn.
Hva betyr merkingen i mellom glassene:
Alle H-vinduer er merket med bokstaver og tall på avstandslisten. Denne merkingen forteller om H-vinduets produksjon og egenskaper.
Beskrivelsen 4-15AR-4 forteller oss at AR er Aragon, som er den mest brukte gassen i vinduer. 4-15AR-4 forteller oss hvordan glasset er bygget opp. Det første tallet sier oss at det er 4mm glass utvendig. 15 forteller oss st avstandslisten er 15 mm. Det siste 4-tallet sier oss at det er et 4mm glass innvendig.
Når det gjelder dimensjonene på glasset, så er det som oftest beskrevet som tall x tall. Det vil si for eksempel 987x942. dette forteller oss høyde x bredde på glasset, og kan være til hjelp ved eventuell utskiftning av glass.